Akkusativ

Akkusativ

For å forstå hvordan kasuset akkusativ fungerer må man vite hva et objekt er.

La oss se på noen eksempelsetninger:

            S            O           V
      Aanna ‘bïenjem vuajna.  
     (Anna ser en hund.)
      Aanna ‘gaahtoem gåvla.     (Anna hører katten.)
      Aanna ‘voejem vaalta.         (Anna tar smøret.)
      Aanna ‘nejpiem bæssa.        (Anna vasker kniven.)
      Aanna ‘laejpiem åasta.        (Anna kjøper et brød.)

Anna er subjektet (S), det er hun som utfører handlingene (V) og som ser, hører, tar, vasker eller kjøper i setningene ovenfor. Objektet (O) er det som blir påvirket av handlingene som Anna utfører. Legg merke til at dette er substantiver; hunden, katten, smøret, kniven og brødet. Disse er objekter i setningene ovenfor og som blir utsatt for eller blir truffet av en handlingene som utføres. Legg merke til at objektene står i akkusativ entall med endelse -‘m’.

 

  I eksemplene nedenfor ser du at i de sørsamiske setningene kommer subjektet (S) først, deretter objektet (O) og til slutt hovedverbet (V). I norsk kommer subjektet (S) først, deretter verbet (V) og til slutt objektet (O). Men vær oppmerksom på at rekkefølgen kan være subjekt (S) – verb (V) – objekt (O) også i sørsamiske setninger.

 

Entall og flertall

Så lenge objektet står i entall, skal akkusativ entallsform anvendes endelse -‘m’, som i eksemplene ovenfor. Står objektet i flertall, får vi to muligheter. Enten skal akkusativ flertallsform brukes endelse -‘ide’/-‘jde’/-‘idie’, eller så skal nominativ flertallsform brukes endelse -‘h’.

      Manne ‘almetjidie vuajnam.   (Jeg ser menneskene.)
      Manne ‘almetjh vuajnam.   (Jeg ser mennesker.)

Her ser du at akkusativ flertallsform brukes når objektet er bestemt, og nominativ flertallsform når objektet er ubestemt. Nominativ brukes gjerne når flertallsobjektet nevnes første gang. Om det er snakk om et par eller et sett av noe for eksempel ‘gaamegh‘ (sko), og en ikke tenker så mye på hver av skoene for seg, så brukes nominativ flertallsform også når objektet er bestemt.

      Gaamegh noelem.   (Jeg tar av meg skoene.)

 

Akkusativ Entall Flertall
Endelse: -m -ide/-jde/-idie
Likest.stamme -‘e’ nïejtem nïejtide
Likest.stamme -‘a’ gærjam gærjide
Likest.stamme -‘ie’ gåetiem gåetide
Likest.stamme -‘oe’ vaajmoem vaajmojde
Ulikest.stamme almetjem almetjidie

 

Akkusativ brukes

• om objektet (se ovenfor om unntak):
        Datne ‘mannem’ vuajnah?  (Ser du meg?)
        Manne ‘mobijlem’ åajaldehteme.  (Jeg har glemt mobilen.)

• om tid (hvor lenge noe varer):
        Man ‘guhkiem’?  (Hvor lenge?)
        Abpe ‘biejjiem’.  (Hele dagen.)

• i spesielle spørreuttrykk:
        Mij ‘baernide’?  (Hvilken gutt?)
        Mij ‘biejjide’ daan biejjien?  (Hvilken dag er det i dag?)

 

Laavenjassh:
……………………………………………………………………………………………………………………………………

  Les og oversett: “Nejlan luhkiegöökte biejjieh.

 

              Nejlan luhkiegöökte biejjieh
Akte – Voestes biejjien laejpiem bååhkesje
Göökte – Mubpien biejjien såekiem sååkesje

Golme – Gåalmeden biejjien prïhtjegem jåvka
Njieljie – Njealjeden biejjien vïnhtsem såvka

Vïjhte – Vïjhteden biejjien lihtieh bæssa
Govhte – Govhteden biejjien gueliem bæssa

Tjïjhtje – Tjïjhtjeden biejjien guvviem vaalta
Gaektsie – Gaaktseden biejjien mannem balta

Uktsie – Åktseden biejjien prieviem tjaala
Luhkie – Låhkeden biejjien johkem gaala

Luhkieakte – Luhkievoestes biejjien gåetiem bigkie
Luhkiegöökte – Luhkiemubpien biejjien voejngem sigkie

 

   Gjør oppgave: Skriv en tekst om noen av dine dager. (Bruk akkusativ!)

 

  Tren på akkusativ i: MORFA-B

 

 Tren på akkusativ i: MORFA-R

 

  Tren på tallord og ordenstall i: NUMRA

 

  Les mer om: Akkusativ

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Comments are closed.