Skrift og uttale

Skrift og uttale

Vokalreduksjon

Ord, eller deler av ord, bestående av tre stavelser får vokalredusjon. Det skjer når vi har to trykklette stavelser etter hverandre. Da reduseres vokalene til ‘e’, fonetisk [Ə], så kalt schwavokal, i de trykklette stavelsene. Ved uttalen blir disse vokalene redusert, men står skrevet som vanlig ‘e’ i skriftspråket.

I eksemplene nedenfor er schwavokalene skrevet med [Ə] i klammeparenteser for å vise redusert uttale.

For eksempel som for substantivet:

      gïerhk[Ə]m[Ə]           ‘gïerhkeme‘ (komse), ulikestavelsessubstantiv i nominativ

Eller ved substantivbøyning:

      maan[Ə]s[Ə]              ‘maanese‘ (til barnet), likestavelsessubstantiv i illativ

Vokalen ‘oe’ blir forkortet til ‘o’ i denne stillingen:

      bark[o]st[Ə]               ‘barkoste‘ (fra arbeidet), likestavelsessubstantiv i elativ

Det samme skjer ved verbbøyning:

       byöpm[Ə]d[Ə]           byöpmede‘ (han/hun spiser), ulikestavelsesverb i 3. p. sg.

       bået[Ə]b[Ə]                båetebe‘ (vi kommer), likestavelsesverb i 1. p. pl.

 

  Det er viktig å være klar over at ord, eller deler av ord, bestående av tre stavelser får vokalreduksjon. Det vil si at vokalene i andre og tredje stavelse uttales trykklett og med reduserte vokallyder.

 

 Finn 15 ord med tre stavelser hvor du øver på å uttale ordene med trykklette og reduserte vokallyder i andre og tredje stavelse.

 

Trykkforlengning

Alle stavelser med trykk må være tunge, det vil si være lange eller overlange. Dette tilsier at en stavelse med trykk enten har lang vokal eller kort vokal med en lang konsonant eller konsonantforbindelse bak seg.

For eksempel: ‘maana’ (barn) med lang vokal ‘aa’ og enkel konsonant ‘n’ bak eller ‘manne‘ (jeg), med kort vokal ‘a’ og lang konsonant ‘nn’ bak. Andre eksempler er ‘datne’ (du) med kort vokal ‘a’ og lang konsonantforbindelse ‘tn’ bak eller åadtjodh’ (å få) med diftongen ‘åa’ og konsonantforbindelsen ‘dtj’ bak. Ofte forekommer også ‘h’ inne i konsonantforbindelsen, for eksempel som ‘rhk’ i ‘gïerhkeme’ (komse), der lyden slutter ustemt.

 

  Det er viktig å være klar over fenomenet med trykkforlengning når du uttaler ordene i sørsamisk.

 

 Velg 20 ord fra ordboka. Legg merke til trykkforlengningen og øv på uttalen av ordene.

 

Preaspirasjon

Et annet svært vikig forhold er at ‘h’ ofte står foran konsonantene ‘p’, ‘t’ og ‘k’ (ustemte plosiver) og ‘ts’ og ‘tj’ (affrikater), så kalt preaspirasjon. For eksempel: ‘tjohpe’ (lue), ‘gaahtoe’ (katt), ‘aahka‘ (bestemor), ‘garhtse’ (lærrem) og ‘aehtjie’ (far). I slike ord slutter konsonantlyden helt ustemt.

 

  Vær nøye med tydelig uttale av pustelyden ‘h’ foran disse konsonantene, så kalt preaspirasjon: hp‘, ‘ht‘, hk, hts‘og ‘htj‘. Dette skiller seg sterkt fra norsk, så det er viktig å være bevisst på uttalen.

 

Finn 20 ord med preaspirasjon ‘h’ foran disse konsonantene/ kononantforbindelsene, det vil si ‘hp‘, ‘ht‘, ‘hk‘. ‘hts‘ og ‘htj‘. Øv på uttalen av ordene.

 

 

 

 

 

 

 

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Comments are closed.