Substantiv

Substantiv

Substantiv kan være noe konkret som 1) en ting/gjenstand, 2) en person eller et dyr, 3) en handling eller noe som er abstrakt som 4) en drøm eller en tanke:

  1. ‘gærja’  (bok)
  2. ‘nïejte’  (jente)
  3. ‘tjaeleme’  (skriving)
  4. ‘åssjaldahke’  (tanke)

 

Substantiv er en ordklasse som i sørsamisk bøyes i åtte kasus, i entall og flertall. Tilsvarende bøyningsmønster gjelder også for pronomen og adjektiv. Derfor brukes betegnelsen nomen som fellesbetegnelse for disse ordklassene.

De åtte kasusene er:

Kasus

   
Nominativ
grunnform
   
Akkusativ
objektsform
   
Genitiv
eieform, mv.
   
Illativ
til, inn i
   
Inessiv
i, på
   
Elativ
fra, av, ut av
   
Komitativ
med
   
Essiv
som
   

 

  Merk at nominativ er substantivets grunnform, og at det er denne formen av ordet som står oppgitt i ordbøkene.

 

Likestavelsessubstantiv

Substantivene deles inn i likestavelsessubstantiv, som er substantiv med 2 og 4 stavelser i stammen, og i ulikestavelsessubstantiv, som er substantiv med 3 stavelser i stammen.

Likestavelsessubstantivene deles inn i grupper etter endelsene -‘e’, -‘a’, -‘ie’ og -‘oe’ i grunnform (nominativ entall) og bøyes i kasus, entall og flertall etter følgende mønster:

1) Endelse -‘e’, for eksempel: ‘nïejte‘ (jente):

Kasus
Entall
Flertall
 
Nominativ
nïejte
nïejth
 
Akkusativ
nïejtem
nïejtide
 
Genitiv
nïejten
nïejti
 
Illativ
nïejtese
nïejtide
 
Inessiv
nïejtesne
nïejtine
 
Elativ
nïejteste
nïejtijste
 
Komitativ
nïejtine
nïejtigujmie
 
Essiv
nïejtine
nïejtine
 

 

2) Endelse -‘a’, for eksempel: ‘gærja (bok):

Kasus
Entall
Flertall
 
Nominativ
gærja
gærjah
 
Akkusativ
gærjam
gærjide
 
Genitiv
gærjan
gærjaj
 
Illativ
gærjese
gærjide
 
Inessiv
gærjesne
gærjine
 
Elativ
gærjeste
gærjijste
 
Komitativ
gærjine
gærjajgujmie
 
Essiv
gærjine
gærjine
 

Substantiv på 4 stavelser, som for eksempel nyjsenæjja (kvinne) ender også på -‘a’ og bøyes på tilsvarende måte etter ordets siste 2 stavelser. For eksempel: nyjsenæjjese (illativ).

 

3) Endelse -‘ie’, for eksempel: ‘gåetie (hus, gamme):

Kasus
Entall
Flertall
 
Nominativ
gåetie
gåetieh
 
Akkusativ
gåetiem
gåetide
 
Genitiv
gåetien
gåetiej
 
Illativ
gåatan*)
gåetide
 
Inessiv
gåetesne
gåetine
 
Elativ
gåeteste
gåetijste
 
Komitativ
gåetine
gåetiejgujmie
 
Essiv
gåetine
gåetine
 

 *) Substantiv som ender på -‘ie’ får omlyd ved entallsbøyning i illativ. De får følgende omlyd av rotvokalen i første stavelse etter vokalen ‘a’ i andre stavelse: ae>aa, e>a, i>æ, ie>ea, u>å, ue>ua, åe>åa.

 

4) Endelse -‘oe’, for eksempel: ‘vaajmoe (hjerte):

Kasus
Entall
Flertall
 
Nominativ
vaajmoe
vaajmoeh
 
Akkusativ
vaajmoem
vaajmojde
 
Genitiv
vaajmoen
vaajmoej
 
Illativ
vaajmose
vaajmojde
 
Inessiv
vaajmosne
vaajmojne
 
Elativ
vaajmoste
vaajmojste
 
Komitativ
vaajmojne
vaajmoejgujmie
 
Essiv
vaajmojne
vaajmojne
 

 

  Merk at substaniv som ender på -‘oe’ veksler med endelsen -‘a’ som for substantivet ovenfor: vaajmoe > vaajma. Flere eksempler er: aaltoe > aalta (reinsimle), bealloe > bealla (bjelle) og vaarjoe > vaarja (klesplagg). Her er det dialektale forskjeller. Lengst i nord brukes endelsen -‘oe’. Lengst i sør er endelsen -‘a’ gjennomført, det vil si at så godt som alle av disse sustantivene har vært brukt med endelse -‘a’. I mellområdene er det varierende bruk, og dette gjenspeiler seg også i skriftspråket. Dagens bruk er i stor grad påvirket av skriftspråket.

 

Ulikestavelsessubstantiv

Ulikestavelsessubstantivene, som alle har 3 stavelser i stammen, bøyes i kasus, entall og flertall etter følgende mønster, som for eksempel ‘almetje‘ (menneske):

Kasus
Entall
Flertall
 
Nominativ
almetje
almetjh
 
Akkusativ
almetjem
almetjidie
 
Genitiv
almetjen
almetji
 
Illativ
almetjasse
almetjidie
 
Inessiv
almetjisnie
almetjinie
 
Elativ
almetjistie
almetjijstie
 
Komitativ
almetjinie
almetjigujmie
 
Essiv
almetjinie
almetjinie
 

 

  Merk at substantiv med 3 stavelser alltid har kort vokal i annen stavelse i grunnform (nominativ), men om bøyningssuffikset utgjør en hel stavelse, kan vokalen i annen stavelse komme fram som lang, for eksempel: 1) ‘ie’ i gïerhkeme (komse), 2) ‘a’ i daktere (datter), 3) ‘oe’ i beallohke (bjøllerein), så kalt vokalveksling. Det vil si at for eksempel illativformene av disse substantivene er: 1) ‘gïerhkiemasse‘, 2) ‘daktarasse‘, 3) ‘bealloehkasse‘. For mange av ulikestavelsessubstantivene skjer det imidlertid ingen slik vokalveksling, jamfør ‘almetje’ (nominativ) > ‘almetjasse’ (illativ). For mer informasjon om vokalvekslinger henvises det til grammatikken.

 

  Husk at bruk av Divvuns sørsamiske ordretteprogram er til god hjelp ved rettskrivningen av slike mer avanserte ordformer.

 

 

 

 

 

 

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Comments are closed.