Setningsbygning

Setningsbygning

Både i forhold til norsk, men også i forhold til de øvrige samiske språkene, har sørsamisk noen sentrale forskjeller i syntaks, det vil si for hvordan setningene bygges. Disse forskjellene er det er viktig å være klar over.

 

SOV-språk

En viktig forskjell er rekkefølgen mellom subjektet, objektet og verbet i nøytrale setninger. I eksemplene nedenfor ser du at i de sørsamiske setningene kommer subjektet (S) først, deretter objektet (O) og til slutt verbet (V). I norsk kommer subjektet (S) først, deretter verbet (V) og til slutt objektet (O).  Av den grunn kan man si at sørsamisk er et SOV-språk og norsk et SVO-språk, eller et V2-språk.

Subjekt         Objekt          Verb    
Manne      laejpiem     åastam.
Datne        mannem    vuajnah.
Dïhte         gærjam      låhka.
Subjekt        Verb            Objekt
Jeg           kjøper        brød.
Du            ser              meg.
Hun         leser           boka.

 

  Legg imidlertid merke til at verbet ikke alltid behøver å komme til slutt! Dette gjelder for eksempel om objektet i setningen er tungt, det vil si består av flere ord: Manne åastam dam stoerre gïhpelaejpiem. (Jeg kjøper den store bløtkaken.) Legg merke til at objektet ‘dam stoerre gïhpelaejpiem‘ står bak verbet i denne setningen. Dette gjelder også for mer komplekse setninger hvor flere forhold kan være med å påvirke rekkefølgen mellom setningskonstituentene.

 

Setninger med hjelpeverb

I setninger med hjelpeverb er ordstillingen SHOV (subjekt – hjelpeverb – objekt – hovedverb). Verbalet består av hjelpeverbet som bøyes i tid, person og tall og hovedverbet som står i infinitiv. For eksempel:

Manne ‘edtjem’ laejpiem ‘åestedh’.  (Jeg skal kjøpe brød.)

 

Utelatelse av subjektet

Et annet særdrag er at man ofte ikke nevner subjektet med eget ord. I eksemplene ovenfor kan altså ‘manne‘, ‘datne‘ og ‘dïhte‘ utelates fra setningene, men betydningen blir likevel den samme.

Subjekt             Objekt            Verb
   –                   Laejpiem    åastam.
   –                   Mannem    vuajnah.
   –                   Gærjam      låhka.
Subjekt         Verb           Objekt
Jeg            kjøper       brød.
Du             ser             meg.
Hun          leser          boka.

Hvem som kjøper, ser eller leser i setningene ovenfor får man opplysninger om gjennom verbet. I for eksempel ‘åastam‘ er det endelsen -‘m’ (1. p. sg.) som forteller hvem subjektet er. Subjektet er altså innebygd i endelsen av verbet. I norsk derimot er man avhengig av å ha med subjektet for å få en fullstendig setning.

 

  I sørsamisk kan også objektet utelates i sammenhenger det framgår klart av konteksten hva det dreier seg om eller er snakk om. En setning kan faktisk bestå av kun ett ord, for eksempel: ‘Åastam.’ (Jeg kjøper (brødet).)

 

Nominalsetninger

I sørsamisk er nominalsetninger svært vanlige, det vil si setninger uten finitt verbform. I disse setningene fungerer 1) et substantiv, 2) et adjektiv eller 3) et verbalnomen som predikat.

For eksempel:

  1. Manne lohkehtæjja. (Jeg er lærer.)
  2. Datne væjkele. (Du er flink.)
  3. Dïhte lohkeminie. (Han/hun holder på å lese.)

De samme setningene kan imidlertid også inneholde lea-verbet (er):

  1. Manne ‘leam’ lohkehtæjja. (Jeg er lærer.)
  2. Datne ‘leah’ væjkele. (Du er flink.)
  3. Dïhte ‘lea’ lohkeminie. (Han/hun holder på å lese.)

 

  Merk at ‘lea‘ (er) som oftest ikke uttales i sørsamisk. Dette er et felles språktrekk mellom sørsamisk og tersamisk. I de øvrige samiske språkene må imidertid lea-verbet være med.

 

 

 

 

This entry was posted in Grammatikk. Bookmark the permalink.

Comments are closed.