Substantiv

Substantiv

Substantiv kan være noe konkret som 1) en ting/gjenstand, 2) en person eller et dyr, 3) en handling eller noe som er abstrakt som 4) en drøm eller en tanke:

  1. ‘gærja’  (bok)
  2. ‘nïejte’  (jente)
  3. ‘tjaeleme’  (skriving)
  4. ‘åssjaldahke’  (tanke)

Substantiv er en ordklasse som i sørsamisk bøyes i åtte kasus, i entall og flertall. Tilsvarende bøyningsmønster gjelder også for pronomen og adjektiv. Derfor brukes betegnelsen nomen som fellesbetegnelse for disse ordklassene.

De åtte kasusene er:

Kasus
 
Nominativ
grunnform
Akkusativ
objektsform
Genitiv
eieform, mv.
Illativ
til, inn i
Inessiv
i, på
Elativ
fra, av, ut av
Komitativ
med
Essiv
som

  Merk at nominativ er substantivets grunnform, og at det er denne formen av ordet som står oppgitt i ordbøkene.

Likestavelsessubstantiv

Substantivene deles inn i likestavelsessubstantiv, som er substantiv med 2 og 4 stavelser i stammen, og i ulikestavelsessubstantiv, som er substantiv med 3 stavelser i stammen.

Likestavelsessubstantivene deles inn i grupper etter endelsene -‘e’, -‘a’, -‘ie’ og -‘oe’ i grunnform (nominativ entall) og bøyes i kasus, entall og flertall etter følgende mønster:

1) Endelse -‘e’, for eksempel: ‘nïejte‘ (jente):

Kasus
Entall
Flertall
Nominativ
nïejte
nïejth
Akkusativ
nïejtem
nïejtide
Genitiv
nïejten
nïejti
Illativ
nïejtese
nïejtide
Inessiv
nïejtesne
nïejtine
Elativ
nïejteste
nïejtijste
Komitativ
nïejtine
nïejtigujmie
Essiv
nïejtine
nïejtine

2) Endelse -‘a’, for eksempel: ‘gærja (bok):

Kasus
Entall
Flertall
Nominativ
gærja
gærjah
Akkusativ
gærjam
gærjide
Genitiv
gærjan
gærjaj
Illativ
gærjese
gærjide
Inessiv
gærjesne
gærjine
Elativ
gærjeste
gærjijste
Komitativ
gærjine
gærjajgujmie
Essiv
gærjine
gærjine

Substantiv på 4 stavelser, som for eksempel nyjsenæjja (kvinne) ender også på -‘a’ og bøyes på tilsvarende måte etter ordets siste 2 stavelser. For eksempel: nyjsenæjjese (illativ).

3) Endelse -‘ie’, for eksempel: ‘gåetie (hus, gamme):

Kasus
Entall
Flertall
Nominativ
gåetie
gåetieh
Akkusativ
gåetiem
gåetide
Genitiv
gåetien
gåetiej
Illativ
gåatan*)
gåetide
Inessiv
gåetesne
gåetine
Elativ
gåeteste
gåetijste
Komitativ
gåetine
gåetiejgujmie
Essiv
gåetine
gåetine

*) Substantiv som ender på -‘ie’ får omlyd ved entallsbøyning i illativ. De får følgende omlyd av rotvokalen i første stavelse etter vokalen ‘a’ i andre stavelse: ae>aa, e>a, i>æ, ie>ea, u>å, ue>ua, åe>åa.

4) Endelse -‘oe’, for eksempel: ‘vaajmoe (hjerte):

Kasus
Entall
Flertall
Nominativ
vaajmoe
vaajmoeh
Akkusativ
vaajmoem
vaajmojde
Genitiv
vaajmoen
vaajmoej
Illativ
vaajmose
vaajmojde
Inessiv
vaajmosne
vaajmojne
Elativ
vaajmoste
vaajmojste
Komitativ
vaajmojne
vaajmoejgujmie
Essiv
vaajmojne
vaajmojne

  Merk at substaniv som ender på -‘oe’ veksler med endelsen -‘a’ som for substantivet ovenfor: vaajmoe > vaajma. Flere eksempler er: aaltoe > aalta (reinsimle), bealloe > bealla (bjelle) og vaarjoe > vaarja (klesplagg). Her er det dialektale forskjeller. Lengst i nord brukes endelsen -‘oe’. Lengst i sør er endelsen -‘a’ gjennomført, det vil si at så godt som alle av disse sustantivene har vært brukt med endelse -‘a’. I mellområdene er det varierende bruk, og dette gjenspeiler seg også i skriftspråket. Dagens bruk er i stor grad påvirket av skriftspråket.

Ulikestavelsessubstantiv

Ulikestavelsessubstantivene, som alle har 3 stavelser i stammen, bøyes i kasus, entall og flertall etter følgende mønster, som for eksempel ‘almetje‘ (menneske):

Kasus
Entall
Flertall
Nominativ
almetje
almetjh
Akkusativ
almetjem
almetjidie
Genitiv
almetjen
almetji
Illativ
almetjasse
almetjidie
Inessiv
almetjisnie
almetjinie
Elativ
almetjistie
almetjijstie
Komitativ
almetjinie
almetjigujmie
Essiv
almetjinie
almetjinie

  Merk at substantiv med 3 stavelser alltid har kort vokal i annen stavelse i grunnform (nominativ), men om bøyningssuffikset utgjør en hel stavelse, kan vokalen i annen stavelse komme fram som lang, for eksempel: 1) ‘ie’ i gïerhkeme (komse), 2) ‘a’ i daktere (datter), 3) ‘oe’ i beallohke (bjøllerein), så kalt vokalveksling. Det vil si at for eksempel illativformene av disse substantivene er: 1) ‘gïerhkiemasse‘, 2) ‘daktarasse‘, 3) ‘bealloehkasse‘. For mange av ulikestavelsessubstantivene skjer det imidlertid ingen slik vokalveksling, jamfør ‘almetje’ (nominativ) > ‘almetjasse’ (illativ). For mer informasjon om vokalvekslinger henvises det til grammatikken.

  Husk at bruk av Divvuns sørsamiske ordretteprogram er til god hjelp ved rettskrivningen av slike mer avanserte ordformer.

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.