Spørresetninger

Muntlig kommunikasjon består av samtaler mellom mennesker der det å stille spørsmål og svare på hverandres spørsmål står sentralt. 

Spørsmål kan dannes på forskjellige måter:

 

1) Ja/ nei-spørsmål:

Den første gruppen av spørsmål er de som kan besvares enten bekreftende eller avkreftende:

1) Dïhte båata?	Kommer han?
2) Edtja dïhte båetedh?	Skal han komme?
Vaestiedasse:	Svar:
Jaavoe/ ijje	Ja/ nei

 

Legg merke til at hovedverbet ikke flytter fram i sørsamiske spørresetninger, noe som er vanlig i norsk og mange andre språk. Spørretsetning 1) ovenfor har samme setningsbygning som tilsvarende påstandssetning: Dïhte båata. (Han/hun kommer.) Det som skiller spørresetningen fra påstandssetningen er intonasjonen, så kalt spørreintonasjon, og spørsmålstegnet i skriftlige tekster.

Verbalet i setning 2) består av et hjelpeverb og et hovedverb. Her ser vi at hjelpeverbet har flyttet lengst fram og foran subjektet: ‘Edtja’ dïhte båetedh? (Skal han/hun komme?). Dette skjer ofte, men hjelpeverbet kan også forbli stående bak subjektet i slike setninger: Dïhte ‘edtja’ båetedh? (Skal han/hun komme?). Da får spørresetningen samme setningsbygning som korresponderende påstandssetning: Dïhte edjta båetedh. (Han/hun skal komme.) Tilsvarende som for setning 1) er det kun spørreintonasjonen eller spørsmålstegnet som skiller spørresetningen fra påstandssetningen.

2) Spørreordsspørsmål:

Neste gruppe spørsmål er de med foranstilt spørreord/spørrefrase:

3) Gåessie dïhte båata?	Når kommer han?
4) Gåessie dïhte edtja båetedh?	Når skal han komme?
Vaestiedasse:	Svar:
Jirreden.	I morgen.

 

3) Indirekte spørsmål:

Spørresetninger kan være både direkte som eksempelsetningene ovenfor, men de kan også være indirekte:

5) Datne daajrah gåessie båata?	Vet du når han kommer?
6) Datne daajrah gåessie edtja båetedh?	Vet du når han skal komme?
Vaestiedasse:	Svar:
Manne govleme jirreden båata.	Jeg har hørt at han kommer i morgen.