Omlyd
Sørsamisk har et rikt vokalsystem med 9 korte vokaler og 14 lange vokaler eller diftonger.
Korte vokaler:
a e i ï o u y æ å
Lange vokaler/diftonger:
aa ae ea ee ie ïe oe ua ue yö öö åa åe åå
Sørsamisk har omlyd. Det vil si at vokalene ofte forandrer seg når ordet bøyes eller får avledningsendelser. Det innebærer at vokalene i stavinger med trykk endres når vokalen skifter i den etterfølgende stavelsen uten trykk. Dette skjer etter bestemte mønster.
Omlyd i substantiv
Substantiv som ender på -‘ie’ får omlyd ved entallsbøyning i illativ. De får følgende omlyd av rotvokalen i første stavelse etter stammevokalen ‘a’ i andre stavelse. For eksempel: aehtjie (far) hvor rotvokalen ‘ae‘ endres til ‘aa‘: aahtjan (til far).
Nedenfor angis de øvrige omlydsrekkene for disse substantivene:
Omlyd | Nominativ |
Illativ |
ae / aa |
aehtjie | aahtjan |
e / a | betnie | batnan |
i / æ | tjidtjie | tjædtjan |
ie / ea | jiekie | jeakan |
u / å | buvrie | båvran |
ue / ua | buertie | buartan |
åe / åa | gåetie | gåatan |
Omlyd er en slags fjernassimilasjon hvor vokalene nærmer seg hverandre. Dette skjer ved at stammevokalen i andre stavelse ‘a’ påvirker rotvokalen i første stavelse slik at de lydmessig blir mer lik hverandre ved uttalen av ordet, jamfør: aehtjie > aahtjan, betnie > batnan, osv.
Les mer om: Omlyd i substantiv
Omlyd i verb
I likestavelsesverb vil stammevokalen (vokalen i den trykklette stavelsen i siste takt) påvirke rotvokalen (vokalen i trykktung stavelse i siste takt).
Eksempelverbene nedenfor viser omlydsmønsteret for rotvokalen i første stavelse etter vokalen i andre stavelse. Romertall bak verbet angir hvilken verbgruppe verbet tilhører. Alle bøyningsformene for 3. p. sg. (3. person entall) er angitt.
*) I bakerste kolonne angis preteritum av 3. p. sg. for verbgruppe I og presens 3. p. pl. (3. person flertall) for verbgruppe IV:
Omlyd | Verb – infinitiv | 3. p. sg. pres. | *) |
a / e | barkedh IV | barka | berkieh |
a / o | darjodh II | dorje | |
aa / ae | gaavnedh IV | gaavna | gaevnieh |
aa / åå | gaatodh II | gååte | |
ae / aa / ee | tjaeledh I | tjaala | tjeeli |
e / a | vedtedh I | vadta | |
ea / yö | tjearodh II | tjyöre | |
i / æ | bissedh I | bæssa | |
ï / æ | sïjhtedh IV | sæjhta | |
ie / ea / ee | jiehtedh I | jeahta | jeehti |
ïe / ea | tjïekedh IV | tjeaka | |
o / å / u | jovkedh IV | jåvka | juvkieh |
oe / ua / ue | tjoehpedh IV | tjuahpa | tjuehpieh |
u / å | utnedh I | åtna | |
ue / ua / öö | vuejnedh I | vuajna | vööjni |
æ / y | gæljodh II | gylje | |
å / e | jårredh IV | jårra | jerrieh |
å / o | årrodh II | orre | |
åa / åe | råakedh IV | råaka | råekieh |
åa / åå | tjåadtjodh II | tjåådtje | |
åe / åa / öö | båetedh I | båata | bööti |
Legg merke til at det er kun verbgruppene I, II og IV som har omlyd.
Legg også merke til at omlydsmønsteret for presens (1. 2. og 3. p. sg.) i verbgruppe I (stamme ‘ie’) er tilsvarende som omlydsmønsteret for substantiv som ender på -‘ie’.
Les mer om: Omlyd i verb