Illativ
Når du skal fortelle at du er på veg til noen eller noe, bruker du et kasus som heter illativ.
Manne ‘skuvlese‘ vaadtsam. (Jeg går ’til skolen’.)
Dïhte ‘Sveerjese‘ vualka. (Hun reiser ’til Sverige’.)
Hovedregelen er at likestavelsessubstantiv i entall får endelsen -‘se’. Unntaket er når substantivet slutter på -ie. Da blir endelsen -‘an’, og vi får omlyd i første stavelse:
aehtjie → aahtjan
betnie → batnan
tjidtjie → tjædtjan
ietnie → eatnan
guksie → gåksan
buertie → buartan
gåetie → gåatan
Illativ | Entall | Flertall |
Endelse: | -se/-an/-asse |
-ide/-jde/-idie
|
Likest.stamme -‘e’ | nïejtese |
nïejtide
|
Likest.stamme -‘a’ | gærjese |
gærjide
|
Likest.stamme -‘ie’ | gåatan |
gåetide
|
Likest.stamme -‘oe’ | vaajmose |
vaajmojde
|
Ulikest.stamme | almetjasse |
almetjidie
|
Illativ brukes:
• når en angir retning og bevegelse:
Båetieh ‘tjöökese’! (Kom til kjøkkenet!)
Manne tjengkerem ‘baernide’ hajkem. (Jeg kaster ballen til guttene.)
• i uttrykk der noe eller noen blir igjen:
Manne ‘gåatan’ beetsim. (Jeg ble igjen hjemme.)
Vuertieh ‘daase’! (Vent her!)
• om tid:
Maam edtjh ‘tjaktjese’ darjodh? (Hva skal du gjøre til høsten?)
Mijjieh tjoerimh ‘iehkiedasse’ vuertedh. (Vi måtte vente til kvelden.)
• i spesielle uttrykk når man går i fra en tilstand til en annen:
Manne fuahpan sjïdtim. (Jeg fikk det travelt.)
Jïh dellie dan håjnan sjïdti. (Og så ble han så lei seg. )
Laavenjassh:
…………………………………………………………………………………………………………………….
Les og oversett dialog.
Finn ordene som står i illativ.
Fealadimmie Linda jïh Aanta buertiebealesne tjahkesjeminie soptstalleminie.
|
Gjør oppgave: LAAVENJASSE
Tren på illativ i: MORFA-B
Tren på illativ i: MORFA-R
Tren på reiseord i: LEKSA
Les mer om: Illativ