Lyder og bokstaver

Sørsamisk skrives med de samme bokstavene som norsk og svensk, med én tilleggsbokstav (ï). Bokstavlydene står for språklyder, vokaler (røde) og konsonanter (svarte).

Men sørsamisk har flere lyder enn alfabetet har bokstaver, derfor skrives noen språklyder med en kombinasjon av to bokstaver:

a aa ae b d e ea ee f
g  h  i  ï  ie  ïe  k  l m
n  ng  nj  o  oe p r  s  sj
t  tj  ts  u ua ue v y
æ*)  öö  å  åa  åe åå      

*) I Sverige skrives æ som ä.

Vokaler

Av disse bokstavene er 9 enkeltvokaler med kort uttale:

a e i ï o u y æ å

Bruk ordboka og finn ett ord med hver av de korte vokalene i første stavelsen av ordet, for eksempel:   a: garre,   e: tjelmie, osv.

I tillegg er det i alt 14 lange vokaler med lang uttale, og diftonger med lang glidende uttale:

aa ae ea ee ie ïe oe ua ue
öö åa åe åå

Bruk ordboka og finn ett ord med hver av de lange vokalene og diftongene i første stavelsen av ordet, for eksempel:   aa: maana,   ae: aehtjie, osv.

Vokaler kan endre seg etter bestemte mønster når ordet bøyes eller får avledningsendelser, såkalt omlyd. For eksempel:

Enkeltvokaler veksler med andre enkeltvokaler:

tjidtjie (mor)          tjædtjan (til mor)

Lange vokaler/diftonger veksler med andre lange vokaler/diftonger:

       aehtjie (far)            aahtjan (til far)

Diftonger kan bli til enkeltvokal ‘e’, så kalt diftongforenkling:

dåeriedidh (å følge)       dåeredem (jeg følger)

Også flere typer vokalvekslinger gjør seg gjeldende, disse vil bli forklart etter hvert.

Med sine mange vokaler har sørsamisk et rikt vokalsystem og et omfattende system for omlyd. Dette får stor betydning for ordbøyningen. Dette vil bli omhandlet nærmere mange steder gjennom læringsstien.

Konsonanter

Sørsamisk har 20 forskjellige konsonanter, hvorav 5 av dem er konsonantlyder som skrives med to bokstaver:

b d f g h j k l m
n p r s t v
ng nj sj tj ts

I motsetning til de øvrige samiske språkene har sørsamisk ikke stadieveksling, det vil si veksling av stammekonsonantene. Men umesamisk, som er sørsamisk sitt nærmeste nabospråk, har både omlyd og stadieveksling. Men stadievekslingen her er likevel begrenset i forhold til i de nordligere samiske språkene.

Bruk ordboka og finn ett ord med hver av konsonantene og konsonantlydene, for eksempel: b: bealloe, d: dajve, f: giefies, …., ng: minngehke, osv.