Adjektiv

Adjektiv er ord som beskriver eller forteller noe om egenskaper eller kvaliteter til noe eller noen, for eksempel til et substantiv.

Adjektivet kan stå attributivt, det vil si foran substantivet eller det kan stå predikativt, det vil si etter substantivet.

Attributivt:

1. ‘Onne‘ maana  (‘lite’ barn)
2. ‘Stoerre‘ gåetie  (‘stort’ hus)
3. ‘Njaelkies‘ beapmoe  (‘god’ mat)
4. ‘Båeries‘ almetjh  (‘gamle’ mennesker)
5. ‘Sneehpes‘ barkijh  (‘snare’ arbeidere)

Predikativt:

1. Maana (lea) ‘onne‘.  (Barnet er ‘lite’.)
2. Gåetie (lea) ‘stoerre‘.  (Huset er ‘stort’.)
3. Beapmoe (lea) ‘njaelkie‘.  (Maten er ‘god’.)
4. Dah almetjh (leah) ‘båeries‘.  (Menneskene er ‘gamle’.)
5. Dah barkijh (leah) ‘snååhpehke‘/’sneehpes‘.  (Arbeiderne er ‘raske’.)

  Merk at i ordbøkene står den attributive (attr.) formen av adjektivet først og den predikative formen (pred.) bakenfor.

Attributive og predikative former

Ikke alle adjektiv har forskjellig form som attributt og predikativ. For eksempel: 1) onne, 2) stoerre og 4) båeries.

Den attributive og predikative formen av adjektivet kan være forskjellig. For eksempel 3) njaelkies (attr.), njaelkie (pred.) og 5) sneehpes (attr./pred.), snååhpehke (pred.).

Den attributive formen har etter hvert tatt over mer og mer. For eksempel blir 5) sneehpes også brukt predikativt. Dette gjelder for flere adjektiver.

  Vær oppmerksom på at adjektivene oppviser en stor grad av uregelmessighet, og at noen kan veksle mellom likestavelses- og ulikestavelsesstammer. I praktisk bruk er det også en tendens til at predikative former tas over av attributive former.

  Les mer om adjektivenes: Ulike stammer