Subjekt i nominativ
Subjektet i en setning er den eller de som utfører, eller blir utsatt for handlingen i en setning.
Pronomen er ord som kan stå i stedet for navn på mennesker, dyr eller ting. Når et pronomen utgjør subjektet i setningen står det i nominativ.
1. p. sg. | Manne jirreden båatam. | Jeg kommer i morgen. |
2. p. sg. | Datne aaj båatah? | Kommer du også? |
3. p. sg. | Dïhte lea gåetesne. | Han/hun er hjemme. |
1. p. du. | Månnoeh aahkan luvnie. | Vi to er hos bestemor. |
2. p. du. | Dåtnoeh aaj dåeriedien? | Følger dere to også? |
3. p. du. | Dah guaktah joe vualkeme. | De to har allerede reist. |
1. p. pl. | Mijjieh dallegh vuejebe. | Vi kjører straks. |
2. p. pl. | Dijjieh aaj vuejede? | Kjører dere også? |
3. p. pl. | Dah jeatjebh joe vuajeme. | De andre har allerede kjørt. |
Merk at subjektet kan bestå av personens eller personenes egennavn, som også da står i nominativ, for eksempel: ‘Læjsa’ gåetesne. (Lisa er hjemme). ‘Tjidtjieh aehtjieh’ joe vualkeme. (Mor og far har allerde dratt). Eller av et substantiv, for eksempel: ‘Nïejte’ gåetesne. (Jenta er hjemme). ‘Eejtegh’ joe vualkeme. (Foreldrene har allerede dratt.)
Tren på pronomen i nominativ i: MORFA-R