Postposisjonsfraser
Stedsbetydning
Postposisjonafraser fungerer som stedsadverbial i setningen. Skal du forklare plassering eller bevegelse i forhold til noe annet, uttrykkes dette ved bruk av postposisjonsfraser.
Postposisjoner kan ha både 1) tilsteds-, 2) påsteds– og 3) frastedsbetydning, samt 4) betydningen ‘langs en strekning‘. Tilstedsbetydning uttrykkes med illativ, påstedsbetydning med inessiv og frastedsbetydning med elativ, mens strekning uttrykkes i akkusativ form eller prolativ. Som du ser i eksemplene nedenfor står postposisjonene etter substantivfrasen, som står i genitiv.
1. Laara gierkien ‘bealese‘ tjihkede. ← Illativ (bevegelse ’til’) (Lars setter seg (til) ved siden av steinen.) |
2. Dïhte gierkien ‘bealesne‘ tjahkesjeminie. ← Inessiv (uten bevegelse) (Han sitter ved siden av steinen.) |
3. Gierkien ‘bealeste‘ tjuedtjele. ← Elativ (bevegelse ‘fra’) (Han reiser seg opp (fra) ved siden av steinen.) |
4. Johke’bealam‘ vaadsije. ← Prolativ (‘langs etter’) (Han går i vei langs etter elvebredden.) |
Vær klar over at ikke alle postposisjoner har tilsteds-, påsteds-, frasteds- eller ‘langs etter’-betydning.
Om tid og abstrakte forhold
Ovenfor har vi brukt postposisjoner som lokaliserer plasseringer og bevegelser i rom, men man bruker også postposisjoner i ulike tidsuttrykk, det vil si som tidsadverbial i setninger, og også til å uttrykke mer abstrakte forhold.
Dïhte hïeljen ‘mænngan‘ vualka. (Han reiser ‘etter’ helgen.) |
Gæjhtoe viehkien ‘åvteste‘. (Takk ‘for’ hjelpen.) |
Dov bïenji ‘bïjre‘ govleme. (Jeg har hørt ‘om’ hundene dine.) |
Husk at du i postposisjonsfraser må skille mellom genitiv entall og flertall, for eksempel ‘bïenjen bïjre‘ (om hunden) og ‘bïenji bïjre‘ (om hundene).
Noen flere postposisjoner:
nualan nuelesne nueleste |
(til) under under fra under |
|
nïlle nelnie nelhtie |
(til) oppå oppå ned fra |
|
duakan duekesne duekeste |
(til) bak bak fra bak |
|
gåajkoe luvnie luvhtie |
til hos fra |
|
sïjse sisnie sistie |
inn i inne i ut av |
|
baalte | ved siden av, forbi | |
baaktoe | via, om | |
bïjre | om | |
gaavhtan | på grunn av | |
gaskoeh | midt på/i, midt under | |
lïhke | nær, ved |
|
mietie | etter, langsetter |
|
mænngan | etter (om tid) |
|
rastah | tvers over |
|
tjïrrh | gjennom | |
uvte | foran | |
vööste | mot (også om tid) |
Merk at enkelte av postposisjonene også kan brukes som preposisjoner.
Les mer om: Post- og preposisjoner