Nominativ
Det første kasuset vi skal presentere kalles nominativ. Når du slår opp et substantiv i ordboka, finner du som oftest ordets grunnform, for eksempel ‘nïejte‘ (jente). Dette er også nominativformen av ordet. Vi sier at ordet står i nominativ.
Daate lea ‘bïenje‘. (Dette er en ‘hund’.)
‘Bïenje‘ lea gïemhpes. (‘Hunden’ er snill.)
Mov beallohken ‘nomme‘ ‘Naestie‘. (Min bjellereins ‘navn’ er ‘Naestie‘ (Stjerne).)
Gusnie mov mubpie ‘vaanhtse‘? (Hvor er min andre ‘vott’?)
Merk at på norsk sier vi ‘en hund‘ eller ‘hunden‘, men på samisk skiller vi ikke mellom ubestemt og bestemt form i entall. ‘Bïenje‘ kan derfor bety både ‘hund‘, ‘hunden‘ og ‘en hund‘.
Nominativ | Entall | Flertall | |
Endelse: | – | -h | |
Likest.stamme -‘e’ | nïejte | nïejth | |
Likest.stamme -‘a’ | gærja | gærjah | |
Likest.stamme -‘ie’ | gåetie | gåetieh | |
Likest.stamme -‘oe’ | vaajmoe | vaajmoeh | |
Ulikest.stamme | almetje | almetjh |
Nominativ brukes
• om den som gjør noe:
‘Manne’ vaadtsam. (Jeg går.)
‘Biejjie’ guaka. (Solen skinner.)
• om den som er noe og om det som man er:
‘Manne’ leam stoerre. (Jeg er stor.)
‘Dïhte’ ‘lohkehtæjja’. (Hun er lærer.)
• om det som man har eller ikke har:
Mov lea ‘voelpe’. (Jeg har en venn.)
Ij leah mov ‘nejpie’. (Jeg har ikke kniv.)
• når objektet er i ubestemt form flertall, eller når objektet er ett par eller lignende:
Manne ‘laejpieh’ bååhkesjem. (Jeg baker brød.)
Manne ‘gaamegh’ noelem. (Jeg tar av meg skoene.)
Tren på nominativ flertall i: MORFA-B
Les mer om: Nominativ