Relativsetninger

En relativsetning er en setning som står underordnet en annen hovedsetning og som ofte modifiserer en nominalfrase. Enklere forklart er det en leddsetning som på norsk innledes med relativpronomenet som:

Det er Lars ‘som’ har vasket. 
Jentene ‘som’ sitter der borte, er mine søstre. 
Alle ‘som’ vil bli med, må komme nå.

Det relative pronomenet ‘som’ peker tilbake på noe som er nevnt tidligere i setningen. I disse eksemplene: ‘Lars’, ‘jentene’ og ‘alle‘. Vi har også relative pronomen i samisk, mij og gie er to av dem. Når de brukes som relative pronomen kan de oversettes med ‘som’, men når de brukes som spørreord har de betydelsen ‘hva’ og ‘hvem’.  

Kanskje synes du det er forvirrende at ‘mij‘ og ‘gie‘ ikke bare betyr ‘hva’ og ‘hvem’, men at det også kan bety ‘som’? Men det er ikke så spesielt som man kanskje tror. I engelsk finner vi også samme fenomen, og det er vanlig i mange språk:

    The girl ‘who‘ is sitting right next to me, is my sister.
    Dïhte nïejte ‘gie‘ mov baalte tjahkesjeminie, mov åabpa.

Bøyes i kasus og tall:

I sørsamisk bøyes de relative pronomenene i kasus og tall.

Nedenfor finner du noen eksempler på bruken av både ‘mij‘ og ‘gie‘ i ulike kasus.

Kasus
Nominativ	Nïejte gie dusnie tjahkesje, mov åabpa. (Jenta ‘som’ sitter der, er min søster.) Im lyjhkh almetjh gïeh sualadieh.  (Jeg liker ikke folk ‘som’ stjeler.)
Akkusativ	Gusnie gærja maam datne lohkih? (Hvor er boka ‘som’ du leste?) Daesnie dah muerjieh mejtie manne tjöönghkeme. (Her er bærene, ‘som’ jeg har plukka.)
Genitiv	Dïhte nïejte gïen bïjre manne soptsestim, lea mov daktere.  (Jenta ‘som’ jeg pratet om, er min datter.) Dah giej leah bïjlh, dah åadtjoeh vuejedh. (De ‘som’ har bil, de får kjøre.)
Illativ	Dïhte baernie, gïese manne prieviem tjaalam, lyjhkoe skovterem vuejedh. (Gutten, ‘som’ jeg skriver brev til, liker å kjøre skuter.) Dah maanah, giejtie Aanna ussjedamme gåptoeh vedtedh, leah sov sïeselh. (Ungene ‘som’ Anna har tenkt å gi kofte til, er hennes tantabarn.)
Komitativ	Naan peanna gååvnese daesnie mejnie maahtam tjaeledh? (Er det noen penn her ‘som’ jeg kan skrive med?) Dah maanah, giejgujmie manne stååkedeminie, nuerebh manneste. (Ungene ‘som’ jeg leker med, er yngre enn meg.)

 

Andre betydninger:

‘Mij’ og ‘gie’ kan også ha andre betydninger:

    Ij ‘gie‘ båetieh? (Kommer det ‘ingen’?)
    Ih ‘maam‘ vuejnieh? (Ser du ikke ‘noe’?)
    Dellie ‘gie-akt‘ båata. (Nå kommer det ‘en eller annen’.)
    Idtjim ‘maam-joem‘ guarkah. (Jeg forsto ‘ingenting’.)
   Gaajhkesh tjuerieh ‘maam-akt‘ jïehtedh. (Alle må si ‘noe’.)

 

Laavenjassh:

 

   Gjør oppgave: LAAVENJASSE

 

  Les mer om: Relative pronomener