Stavelser, takter og trykk

Det er flere forhold som er bestemmende for uttalen av ordene i sørsamisk.

Et ord kan bestå fra én til flere stavelser med hver sin vokal. Den første stavelsen har alltid det sterkeste trykket ved uttalen av ordet.

1 stavelse:

Et ord kan altså ha kun én stavelse, men det finnes ikke så mange slike ord. Et eksempel er spørrepronomenet ‘gie’ (hvem):

      gie

2 stavelser:

Det er mer vanlig at ord har to eller flere stavelser, som for eksempel substantivet ‘maana’ (barn) og verbet ‘vaedtsedh’ (gå), som begge har 2 stavelser. Det innledende trykket i første stavelsen, som alltid har det sterkeste trykket er merket ‘:

      (‘maa – na)

      (‘vaedt – sedh)

‘Maana’ tilhører gruppen likestavelsessubstantiv og ‘vaedtsedh’ tilhører gruppen likestavelsesverb.

3 stavelser og 2 takter:

Ord på tre eller flere stavelser faller i takter, hver med hovedtrykk på den første stavelsen (merket ‘), for eksempel substantivet ‘gïerhkeme’ (komse) og verbet ‘byöpmedidh’ (spise), som begge har 3 stavelser.

Trykkmønsteret er trokéisk, basert på to og to stavelser, men for trestavelsesord blir tredje, det vil si siste stavelsen til overs. Legg merke til at denne tredje stavelsen blir stående bakerst og utenfor parentesen:

      (‘gïer – hke) – me              2+1 stavelser

      (‘byöp – me) – didh          2+1 stavelser

Ord med 3 stavelser kan også ha følgende taktvariasjon, for eksempel substantivet ‘åerpele’ (kusine):

      (‘åer) – (,pe – le)                1 + 2 stavelser

Denne taktkombinasjonen er ikke så vanlig, og forekommer mest i sammensatte ord hvor første stavelse er blitt forkortet og i låneord for eksempel (‘prov) – (,gram – me).

‘Gïerhkeme’ og ‘åerpele’ tilhører gruppen ulikestavelsessubstantiv og ‘byöpmedidh’ tilhører gruppen ulikestavelsesverb.

4 stavelser og 2 takter:

Ord kan også ha 4 stavelser, for eksempel substantivet ‘nyjsenæjja’ (kvinne) og verbet ‘bårrestovvedh’ (bli sulten):

      (‘nyj –se) – (,næj – ja)                  2+2 stavelser

      (‘bår – res) – (,tov – vedh)          2+2 stavelser

‘Nyjsenæjja’ med 4 stavelser tilhører gruppen likestavelsessubstantiv, sammen med substantiv på 2 stavelser. ‘Bårrestovvedh’ som også har 4 stavelser tilhører gruppen likestavelsesverb, sammen med verb på 2 stavelser.

Takter og trykk

Som vi ser deles ord med tre og flere stavelser opp i takter. Hver takt har én trykktung + én trykklett stavelse. Legg merke til at hovedtrykket i ordet alltid ligger på første stavelsen (hovedtrykk merket ‘), mens annen stavelse er trykklett. Tredje stavelse har også trykk (bitrykk merket ,), men dette trykket er svakere enn i trykket i første stavelsen ved uttalen av ordet.

Når et ord blir bøyd får det oftest flere stavelser enn grunnordet, og dermed også andre taktkombinasjoner, for eksempel:

gïese (til hvem)	(‘gïe – se) 2 stavelser
maanese (til barnet)	(‘maa – ne) – se 2+1 stavelser
byöpmedibie (vi spiser)	(‘byöp – me) – (,di – bie) 2+2 stavelser
byöpmedeminie (holder på å spise)	(‘byöp – me) – de – (,mi – nie) 2+1+2 stavelser
bårrestovveminie (holder på å bli sulten)	(‘bår – res) – (,tov – ve) – (,mi – nie) 2+2+2 stavelser

Som vi ser medfører forskjellige bøyningsendelser ulike antall stavelser og takter i ordet. 1., 3. og 5. stavelse er trykktunge, mens 2. 4. og 6. stavelse er trykklette.

  Vær alltid nøye med å uttale ordene i sørsamisk med sterkest trykk på den første stavelsen: ‘gie, ‘maana, ‘maanese, ‘byöpmedeminie, ‘bårrestovveminie. Trykkaksenten skiller seg sterkt fra norsk, som har hovedtrykket lengre bak i ordet.

Bruk ordboka og finn 30 ord hvor du øver på å uttale ordene med hovedtrykk på den første stavelsen.

Velg en passende sørsamisk tekst hvor du øver på å lese og uttale ordene i setningene med trykk på ordenes første stavelse.