Substantiv

Substantiv kan være noe konkret som 1) en ting/gjenstand, 2) en person eller et dyr, 3) en handling eller noe som er abstrakt som 4) en drøm eller en tanke:

1. ‘gærja’  (bok)
2. ‘nïejte’  (jente)
3. ‘tjaeleme’  (skriving)
4. ‘åssjaldahke’  (tanke)

Substantiv er en ordklasse som i sørsamisk bøyes i åtte kasus, i entall og flertall. Tilsvarende bøyningsmønster gjelder også for pronomen og adjektiv. Derfor brukes betegnelsen nomen som fellesbetegnelse for disse ordklassene.

De åtte kasusene er:

Kasus
Nominativ	grunnform
Akkusativ	objektsform
Genitiv	eieform, mv.
Illativ	til, inn i
Inessiv	i, på
Elativ	fra, av, ut av
Komitativ	med
Essiv	som

  Merk at nominativ er substantivets grunnform, og at det er denne formen av ordet som står oppgitt i ordbøkene.

Likestavelsessubstantiv

Substantivene deles inn i likestavelsessubstantiv, som er substantiv med 2 og 4 stavelser i stammen, og i ulikestavelsessubstantiv, som er substantiv med 3 stavelser i stammen.

Likestavelsessubstantivene deles inn i grupper etter endelsene -‘e’, -‘a’, -‘ie’ og -‘oe’ i grunnform (nominativ entall) og bøyes i kasus, entall og flertall etter følgende mønster:

1) Endelse -‘e’, for eksempel: ‘nïejte‘ (jente):

Kasus	Entall	Flertall
Nominativ	nïejte	nïejth
Akkusativ	nïejtem	nïejtide
Genitiv	nïejten	nïejti
Illativ	nïejtese	nïejtide
Inessiv	nïejtesne	nïejtine
Elativ	nïejteste	nïejtijste
Komitativ	nïejtine	nïejtigujmie
Essiv	nïejtine	nïejtine

2) Endelse -‘a’, for eksempel: ‘gærja‘ (bok):

Kasus	Entall	Flertall
Nominativ	gærja	gærjah
Akkusativ	gærjam	gærjide
Genitiv	gærjan	gærjaj
Illativ	gærjese	gærjide
Inessiv	gærjesne	gærjine
Elativ	gærjeste	gærjijste
Komitativ	gærjine	gærjajgujmie
Essiv	gærjine	gærjine

Substantiv på 4 stavelser, som for eksempel nyjsenæjja (kvinne) ender også på -‘a’ og bøyes på tilsvarende måte etter ordets siste 2 stavelser. For eksempel: nyjsenæjjese (illativ).

3) Endelse -‘ie’, for eksempel: ‘gåetie‘ (hus, gamme):

Kasus	Entall	Flertall
Nominativ	gåetie	gåetieh
Akkusativ	gåetiem	gåetide
Genitiv	gåetien	gåetiej
Illativ	gåatan*)	gåetide
Inessiv	gåetesne	gåetine
Elativ	gåeteste	gåetijste
Komitativ	gåetine	gåetiejgujmie
Essiv	gåetine	gåetine

*) Substantiv som ender på -‘ie’ får omlyd ved entallsbøyning i illativ. De får følgende omlyd av rotvokalen i første stavelse etter vokalen ‘a’ i andre stavelse: ae>aa, e>a, i>æ, ie>ea, u>å, ue>ua, åe>åa.

4) Endelse -‘oe’, for eksempel: ‘vaajmoe‘ (hjerte):

Kasus	Entall	Flertall
Nominativ	vaajmoe	vaajmoeh
Akkusativ	vaajmoem	vaajmojde
Genitiv	vaajmoen	vaajmoej
Illativ	vaajmose	vaajmojde
Inessiv	vaajmosne	vaajmojne
Elativ	vaajmoste	vaajmojste
Komitativ	vaajmojne	vaajmoejgujmie
Essiv	vaajmojne	vaajmojne

  Merk at substaniv som ender på -‘oe’ veksler med endelsen -‘a’ som for substantivet ovenfor: vaajmoe > vaajma. Flere eksempler er: aaltoe > aalta (reinsimle), bealloe > bealla (bjelle) og vaarjoe > vaarja (klesplagg). Her er det dialektale forskjeller. Lengst i nord brukes endelsen -‘oe’. Lengst i sør er endelsen -‘a’ gjennomført, det vil si at så godt som alle av disse sustantivene har vært brukt med endelse -‘a’. I mellområdene er det varierende bruk, og dette gjenspeiler seg også i skriftspråket. Dagens bruk er i stor grad påvirket av skriftspråket.

Ulikestavelsessubstantiv

Ulikestavelsessubstantivene, som alle har 3 stavelser i stammen, bøyes i kasus, entall og flertall etter følgende mønster, som for eksempel ‘almetje‘ (menneske):

Kasus	Entall	Flertall
Nominativ	almetje	almetjh
Akkusativ	almetjem	almetjidie
Genitiv	almetjen	almetji
Illativ	almetjasse	almetjidie
Inessiv	almetjisnie	almetjinie
Elativ	almetjistie	almetjijstie
Komitativ	almetjinie	almetjigujmie
Essiv	almetjinie	almetjinie

  Merk at substantiv med 3 stavelser alltid har kort vokal i annen stavelse i grunnform (nominativ), men om bøyningssuffikset utgjør en hel stavelse, kan vokalen i annen stavelse komme fram som lang, for eksempel: 1) ‘ie’ i gïerhkeme (komse), 2) ‘a’ i daktere (datter), 3) ‘oe’ i beallohke (bjøllerein), så kalt vokalveksling. Det vil si at for eksempel illativformene av disse substantivene er: 1) ‘gïerhkiemasse‘, 2) ‘daktarasse‘, 3) ‘bealloehkasse‘. For mange av ulikestavelsessubstantivene skjer det imidlertid ingen slik vokalveksling, jamfør ‘almetje’ (nominativ) > ‘almetjasse’ (illativ). For mer informasjon om vokalvekslinger henvises det til grammatikken.

  Husk at bruk av Divvuns sørsamiske ordretteprogram er til god hjelp ved rettskrivningen av slike mer avanserte ordformer.