Substantiv
Substantiv kan være noe konkret som 1) en ting/gjenstand, 2) en person eller et dyr, 3) en handling eller noe som er abstrakt som 4) en drøm eller en tanke:
- ‘gærja’ (bok)
- ‘nïejte’ (jente)
- ‘tjaeleme’ (skriving)
- ‘åssjaldahke’ (tanke)
Substantiv er en ordklasse som i sørsamisk bøyes i åtte kasus, i entall og flertall. Tilsvarende bøyningsmønster gjelder også for pronomen og adjektiv. Derfor brukes betegnelsen nomen som fellesbetegnelse for disse ordklassene.
De åtte kasusene er:
Kasus | |||
Nominativ | grunnform | ||
Akkusativ | objektsform | ||
Genitiv | eieform, mv. | ||
Illativ | til, inn i | ||
Inessiv | i, på | ||
Elativ | fra, av, ut av | ||
Komitativ | med | ||
Essiv | som |
Merk at nominativ er substantivets grunnform, og at det er denne formen av ordet som står oppgitt i ordbøkene.
Likestavelsessubstantiv
Substantivene deles inn i likestavelsessubstantiv, som er substantiv med 2 og 4 stavelser i stammen, og i ulikestavelsessubstantiv, som er substantiv med 3 stavelser i stammen.
Likestavelsessubstantivene deles inn i grupper etter endelsene -‘e’, -‘a’, -‘ie’ og -‘oe’ i grunnform (nominativ entall) og bøyes i kasus, entall og flertall etter følgende mønster:
1) Endelse -‘e’, for eksempel: ‘nïejte‘ (jente):
Kasus | Entall | Flertall | |
Nominativ | nïejte | nïejth | |
Akkusativ | nïejtem | nïejtide | |
Genitiv | nïejten | nïejti | |
Illativ | nïejtese | nïejtide | |
Inessiv | nïejtesne | nïejtine | |
Elativ | nïejteste | nïejtijste | |
Komitativ | nïejtine | nïejtigujmie | |
Essiv | nïejtine | nïejtine |
2) Endelse -‘a’, for eksempel: ‘gærja‘ (bok):
Kasus | Entall | Flertall | |
Nominativ | gærja | gærjah | |
Akkusativ | gærjam | gærjide | |
Genitiv | gærjan | gærjaj | |
Illativ | gærjese | gærjide | |
Inessiv | gærjesne | gærjine | |
Elativ | gærjeste | gærjijste | |
Komitativ | gærjine | gærjajgujmie | |
Essiv | gærjine | gærjine |
Substantiv på 4 stavelser, som for eksempel nyjsenæjja (kvinne) ender også på -‘a’ og bøyes på tilsvarende måte etter ordets siste 2 stavelser. For eksempel: nyjsenæjjese (illativ).
3) Endelse -‘ie’, for eksempel: ‘gåetie‘ (hus, gamme):
Kasus | Entall | Flertall | |
Nominativ | gåetie | gåetieh | |
Akkusativ | gåetiem | gåetide | |
Genitiv | gåetien | gåetiej | |
Illativ |
gåatan*) |
gåetide | |
Inessiv | gåetesne | gåetine | |
Elativ | gåeteste | gåetijste | |
Komitativ | gåetine | gåetiejgujmie | |
Essiv | gåetine | gåetine |
*) Substantiv som ender på -‘ie’ får omlyd ved entallsbøyning i illativ. De får følgende omlyd av rotvokalen i første stavelse etter vokalen ‘a’ i andre stavelse: ae>aa, e>a, i>æ, ie>ea, u>å, ue>ua, åe>åa.
4) Endelse -‘oe’, for eksempel: ‘vaajmoe‘ (hjerte):
Kasus | Entall | Flertall | |
Nominativ | vaajmoe | vaajmoeh | |
Akkusativ | vaajmoem | vaajmojde | |
Genitiv | vaajmoen | vaajmoej | |
Illativ | vaajmose | vaajmojde | |
Inessiv | vaajmosne | vaajmojne | |
Elativ | vaajmoste | vaajmojste | |
Komitativ | vaajmojne | vaajmoejgujmie | |
Essiv | vaajmojne | vaajmojne |
Merk at substaniv som ender på -‘oe’ veksler med endelsen -‘a’ som for substantivet ovenfor: vaajmoe > vaajma. Flere eksempler er: aaltoe > aalta (reinsimle), bealloe > bealla (bjelle) og vaarjoe > vaarja (klesplagg). Her er det dialektale forskjeller. Lengst i nord brukes endelsen -‘oe’. Lengst i sør er endelsen -‘a’ gjennomført, det vil si at så godt som alle av disse sustantivene har vært brukt med endelse -‘a’. I mellområdene er det varierende bruk, og dette gjenspeiler seg også i skriftspråket. Dagens bruk er i stor grad påvirket av skriftspråket.
Ulikestavelsessubstantiv
Ulikestavelsessubstantivene, som alle har 3 stavelser i stammen, bøyes i kasus, entall og flertall etter følgende mønster, som for eksempel ‘almetje‘ (menneske):
Kasus | Entall | Flertall | |
Nominativ | almetje | almetjh | |
Akkusativ | almetjem | almetjidie | |
Genitiv | almetjen | almetji | |
Illativ | almetjasse | almetjidie | |
Inessiv | almetjisnie | almetjinie | |
Elativ | almetjistie | almetjijstie | |
Komitativ | almetjinie | almetjigujmie | |
Essiv | almetjinie | almetjinie |
Merk at substantiv med 3 stavelser alltid har kort vokal i annen stavelse i grunnform (nominativ), men om bøyningssuffikset utgjør en hel stavelse, kan vokalen i annen stavelse komme fram som lang, for eksempel: 1) ‘ie’ i gïerhkeme (komse), 2) ‘a’ i daktere (datter), 3) ‘oe’ i beallohke (bjøllerein), så kalt vokalveksling. Det vil si at for eksempel illativformene av disse substantivene er: 1) ‘gïerhkiemasse‘, 2) ‘daktarasse‘, 3) ‘bealloehkasse‘. For mange av ulikestavelsessubstantivene skjer det imidlertid ingen slik vokalveksling, jamfør ‘almetje’ (nominativ) > ‘almetjasse’ (illativ). For mer informasjon om vokalvekslinger henvises det til grammatikken.
Husk at bruk av Divvuns sørsamiske ordretteprogram er til god hjelp ved rettskrivningen av slike mer avanserte ordformer.