Mov sjaljan bïjre Mov lea rööpses gåetie.Gåetien åelkiesbielesne stoerre skåajje.Gåetien garrabielesne bïjlegeajnoe.Gåetien duekesne baalka.Dïhte  baalka skåajjen tjïrrh jåhta.Gåetien uvte lea onnegåetie jïh garaasje.Garaasje lea gåetien jïh onnegåetien gaskesne.Garaasjen sisnie plaave bïjle.Garaasjen åelkiesbielesne akte viskes bïjle.Onnegåetien uvte göökte stoerre såekieh.Åabpa… Lohkh vielieMov sjaljan bïjre

Likestavelsesverb – Verbgrupper (I – VI) Likestavelsesverbene (verb med 2 og 4 stavelser) deles inn i 6 verbgrupper. Hver gruppe betegnes med romertall I – VI. Ved bøyning får verbene ofte omlyd, det vil si forandring av rotvokalen i første… Lohkh vielieLikestavelsesverb – Verbgrupper (I – VI)

Verb og stavelser Som vi tidligere har sett kan et ord bestå av én til flere stavelser med hver sin vokal. Verbets bøyningsmønster bestemmes av stammen til verbet ut fra hvor mange stavelser det er i siste takt.  Eksempler på… Lohkh vielieVerb og stavelser

Relativsetninger En relativsetning er en setning som står underordnet en annen hovedsetning og som ofte modifiserer en nominalfrase. Enklere forklart er det en leddsetning som på norsk innledes med relativpronomenet som: Det er Lars ‘som’ har vasket. Jentene ‘som’ sitter der borte, er… Lohkh vielieRelativsetninger

Klokke Det finnes flere måter å spørre om hva klokka er på samisk:         Man gellie tsåahka?        Man jïjnje tsåahka?        Mennie mieresne tsåahka?   Tsåahka lea golme Klokken er tre – bielie golme – halv tre – njealjehts bijjelen… Lohkh vielieKlokke

Verb – finitte former Verb er en ordklasse som omfatter ord som forteller hva noen gjør (handlinger) eller hva som skjer (prosesser). Sørsamisk har følgende finitte verbformer, som bøyes i modus, tid, person og tall:      Modus: Indikativ og imperativ    … Lohkh vielieVerb – finitte former

Postposisjonsfraser Stedsbetydning Postposisjonafraser fungerer som stedsadverbial i setningen. Skal du forklare plassering eller bevegelse i forhold til noe annet, uttrykkes dette ved bruk av postposisjonsfraser. Postposisjoner kan ha både 1) tilsteds-, 2) påsteds– og 3) frastedsbetydning, samt 4) betydningen ‘langs… Lohkh vieliePostposisjoner

Perfektum – Perfektum partisipp – Plusskvamperfektum Perfektum brukes om tilstander eller handlinger som ‘er’ eller ‘var’ avsluttet, for eksempel: 1) Manne ‘jovkeme‘.  (Jeg har drukket.) Det aspektuelle hjelpevebet ‘lea’ danner sammen med hovedverbet 2) perfektum partisipp og 3) plusskvamperfektum som… Lohkh vieliePerfektum – perfektum partisipp -plusskvamperfektum

Nektelse Når man nekter på norsk er ‘ikke‘ et sentralt nektelsesord. For eksempel: ‘Jeg kommer ikke‘, ‘Jeg kan ikke‘, og så videre. I sørsamisk finnes det ikke noe tilsvarende ord for ‘ikke‘. Nektelse består av et eget nektelsesverb som bøyes… Lohkh vielieNektelse

Mer om komparasjon Adjektiv gradbøyes eller kompareres etter følgende tre styrkegrader: 1) Positiv: Den vanlige graden (som du finner i ordboken). For eksempel ‘guhkie‘  (lang): Dov klaahka lea guhkie. (Staven din er lang.) 2) Komparativ: Den høyere graden (den som brukes… Lohkh vielieMer om komparasjon