Imperativ

Imperativ

Skal du befale, oppfordre eller be noen om å gjøre noe, for eksempel ‘å lese’, så bruker du en verbform som heter imperativ. På norsk sier du ‘les!’ uavhengig av om det er snakk om en befaling til en eller flere personer.

I samisk derimot, skiller man på om man befaler en, to eller flere personer:

     ‘Lohkh!  (Les!, sies til ‘datne’)
     Lohkeden!  (Les!, sies til ‘dåtnoeh’)
     Lohkede!  (Les!, sies til ‘dijjieh’)’

 

Imperativ
Likest.verb
Entall
‘datne’
Totall
‘dåtnoeh’
Flertall
‘dijjieh’
vaedtsedh I vaedtsieh vaedtseden vaedtsede
sjeakodh II sjeakoeh sjeakoden sjeakode
guarkedh III guarkah guarkeden guarkede
lohkedh IV lohkh lohkeden lohkede
domtedh V domth domteden domtede
gööledh VI göölh gööleden göölede
Imperativ
Ulikest.verb
Entall
‘datne’
Totall
‘dåtnoeh’
Flertall
‘dijjieh’
soptsestidh soptsesth soptsestidien soptsestidie

 

Legg merke til at når du skal befale bare en person, får verbet samme form som presens 2. person entall. Unntaket er verbgruppe I. Legg merke til at dette også gjelder nekting! Skal du befale to personer får verbet samme form som presens 2. person totall og tre personer eller flere, samme form som presens 2. person flertall.

 

Noen vanlige imperativfraser:

Båetieh diekie!  (Kom hit!)
Skodth varki!  (Skynd deg!)
Årroeh sjeavohth!  (Vær stille!)
Dahph oksem!  (Steng døra!)
Rïhpesth klaasem!  (Åpne vinduet!)
Veedtjh tjaetsiem!  (Hent vann!)
Vuertieh ånnetji!  (Vent litt!)
Vuertesth!  ((Vær så snill) vent litt!)
Tjöödtjesth!  (Stopp litt!)
Vuajnah tjïhkedh!  (Vær så god og sett deg!)
Vuajnah byöpmedh!  (Vær så god og spis!)
Aellieh nimhtie!  (Ikke gjør slik!)
Geehtedh!  (Pass deg!)
Goltelh!  (Hør! Hør etter!)
Vuartesjh!  (Se! Se etter!)
Gïehtjh!  (Se!/ Se deg for!)

 

    Gjør oppgave: LAAVENJASSE

 

  Tren på imperativ i: MORFA-R 

 

  Les mer om: Imperativ

This entry was posted in Grammatikk. Bookmark the permalink.

Comments are closed.