Hjelpeverb

Hjelpeverb

Hjelpeverb er uselvstendige verb, som ikke kan danne prediakat alene. De må ha et hovedverb med argumentasjonsstruktur etter seg. Hjelpeverbet står foran og bøyes i tempus, person og tall og etterfølges av hovedverbet i infinitiv.

For eksempel ‘edtjedh‘ (å skulle) og ‘sïjhtedh‘ (å ville):

        Manne ‘edtjem‘ gåatan ‘vaedtsedh’.  (Jeg ‘skal’ gå hjem.)

        Manne ‘sïjhtem‘ gåatan ‘vaedtsedh’.  (Jeg ‘vil’ gå hjem.)

 

Noen av hjelpeverbene kan opptre i ulike versjoner og tolkninger. Verbet ‘sïjhtedh‘ kan i tillegg opptre som et hovedverb med betydningen ‘ville ha’, for eksempel:

        Manne prïhtjegem ‘sïjhtem’.  (Jeg ‘vil ha’ kaffe.)

 

Hjelpeverbsegenskaper

Hjelpeverb er ikke en helt enhetlig gruppe. Noen er helt klare hjelpeverb, mens andre kan ha varierte betydninger. Det er ikke lett å trekke noen klar grense mellom hjelpeverb og hovedverb, og det er heller ikke viktig i denne sammenheng. Nedenfor angis en liste over hjelpeverb/ verb med hjelpeverbsegenskaper:

Hjelpeverb

 
aelkedh I begynne Manne aalkam vuejedh.
edtjedh IV skulle Edtjem viehkiehtidh?
galkedh IV skulle, burde Datne galkh åeredh.
maehtedh I kunne Dïhte maahta voejedh.
prohkedh IV bruke, pleie
Dïhte pråvhka laavlodh.
sïjhtedh IV ville; (ville ha)
Manne sïjhtem lohkedh.
sjïdtedh IV bli, måtte; (vokse) Sjïdtem dam darjodh.
tjoeredh IV måtte Datne tjoerh båetedh.
tjoeveridh måtte Tjoeverem gujht vuertedh.
åadtjodh II få; (kaste inn)
Åadtjoem nejpiem löönedh?
lea- *) være/ er Manne leam vuertiemine.

*)  Merk at ‘lea‘-verbet, i motsetning til de øvrige hjelpeverbene, ikke kan etterfølges av et hovedverb i infinitiv. ‘Lea‘-verbet brukes i forskjellige konstruksjoner og i eksempelet ovenfor i presens ved dannelsen av progressivt presens/gerundium. Bruken av ‘lea‘-verbet er ellers omtalt flere steder i denne Oahpa-læringsstien.

 

  I eldre tekster fra Rørosområdet/Härjedalen forekommer i tillegg hyppig bruk av ‘tjïehtedh’ (måtte) og ‘fihkedh’ (få).

 

  Om du trykker her får du en oversikt over bøyningsmønstrene til noen av hjelpeverbene.

 

  Det er også greit å være oppmerksom på at hjelpeverb kan utelates i en setning. For eksempel: Gosse låavthgåetiem tseegkedh dellie voestegh sjïehteles sijjiem gaavnedh. (Når man (skal) sette opp teltgamme så (må) man først finne et passende sted.) Vi ser at både hjelpeverbene ‘skal’ og ‘må’ ikke er med i denne setningen, men ut fra sammenhengen må  det likevel tolkes slik at de underforstått er til stede.

 

   Tren på verbgruppe I og IV i: MORFA-B

 

   Gjør oppgave: LAAVENJASSE

 

 

 

 

 

 

 

 

     

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Comments are closed.